Vel, da har jeg signert angreskjemaet og returnert leiligheten til avsender.
Det har seg slik at jeg i slutten av sommerferien kjøpte meg en leilighet. Eller kjøpte og kjøpte fru Blom. Jeg signerte i allefall på et kjøpstilbud fra en megler der jeg skrev at jeg ønsket en innflyttingsklar leilighet. Det betyr i praksis at leiligheten var kjøpt når selgeren mottok mine krav fra megleren – de ble både mottatt og godtatt.
Når jeg tenker meg om så burde jeg ant ugler i mosen da selgeren ikke kontaktet meg før to og en halv måned etter dette og informerte om at leiligheten var byggeklar selv om megleren var konkurs. “No worries” sa han, “Jeg kaller deg inn til kontraktsmøte når ting er klart”.
Tomta ble sprengt ut uka etter, men det skulle gå enda én måned før jeg ble kalt inn til kontraktsmøte. Siden den kontrakten var like full av hull som en sveitserost så har jeg egentlig bare sittet og tettet de hullene frem til nå over fem måneder etter at jeg først meldte min interesse – uten å signere. Selgeren har tydeligvis begynt å svette litt, for han har forsøkt å kontakte meg både på e-post, sms og mobil opp til flere ganger den siste uken nå.
Sagaen endte med at jeg skrev en e-post der jeg poengterte de groveste feilene jeg hadde kommet over og ba om å få trekke meg fra prosjektet. Dette ble godtatt innen timen, og nå sitter jeg her uten kåk. Men seriøst – hvem støper grunnplaten uten å legge i armering?
