Etter å ha lest over min lille anmeldelse fra i går, så ser jeg at jeg var en smule streng med vampyrene. Sant nok så kom klisjeene som perler på en snor mellom Bella og Edward – noe som alene er god nok grunn til å rive seg i håret.
I tillegg er de så betatt av hverandre at man sitter i kinosalen og kjenner på noe i halsen. Du tror kanskje det er spy som presser seg opp fra magesekken som vrenger seg i det Edward sier “Bella you give me everything just by breathing”, men det er det ikke. Det er en sånn klump man får når man kjenner et savn.
Jeg vil ha det de har!
Det er da jeg skjønner hvorfor så mange jenter, og spesielt fjortiser, liker disse bøkene og filmene. Det er da jeg aner en smule hvorfor åpningshelgen knuste The Dark Knight. Kanskje det er noe mer enn bare brød og sirkus. Kanskje det er en lengsel inni oss alle om å dele livet vårt med den ene spesielle signifikante?
