Tittelen sier alt. Kjør på!
På vitjing hjå Kongen
Kva er vel ikkje meir obligatorisk enn ein rundtur på Slottet når ein kun er i hovudstaden eit par gongar i året? Eg rusla litt rundt og såg på eit vaktskifte, samt kika litt på folk som tok bilete og knipsa eit knippe sjølv:
Når flagget er til topps, då er Kongen inne. Eg prøvde å vinke, men han vinka ikkje attende. Han såg meg sikkert ikkje.
I 1868 leverte Brynjulf Bergslien ei skisse i konkurransa om ei rytterstatue av Carl Johan. Kjende utenlandske bilethoggarar hadde óg meldt si interesse, men opinionen var i mot at utlendinger skulle få oppdraget. Bergslien fekk derfor økonomisk støtte til å lage eit større utkast. Det endte med at Bergslien fekk oppdraget med å lage den største enkeltskulptur i bronse som nokon gong er vorten reist i Noreg.
Støypt i København og avduka på Slottsplassen av Kong Oscar II 7. september 1875.
Innskrift: “Folkets Kjærlighed min Belønning”
Innskrift: “Folkets Kjærlighed min Belønning”
Der står han i all si prakt og skuar ut over alle dei handlelystne ned i Karl Johans Gate
Fredsprismiss
Karl Johans Gate er pryda med følgjande bannere heilt frå Stortinget og opp til Slottet:
Eg trur han som hadde ansvaret for korrekturlesinga bomma ein smule her. Vonar at presidenten ikkje la merke til det.
Obamaramanation
Oslo har vore litt snudd på haudet det siste døgret. Barack Obama, den sittende amerikanske presidenten har vore på besøk for å motta Nobels fredspris. Kvifor nemner eg dette, tenkjer du kanskje? Jo, for eg er i Oslo for helga, og flyet mitt landa midt i heile kalasen.
Air Force One sto dersom ei kongeleg ørn og venta på presidentens kortesje, medan mitt fly vart geleida langt ut i bushen for å ikke stå i vegen for følget. Deretter vart alle passasjerane trykt inn i én buss, som sild i tønne, før vi vart shippa inn til terminalen. Ein amerikansk president må ha litt større armrom enn oss vanlege borgarar av sikkerheitsmessige årsakar.
Du trur no kanskje at eg hadde litt i mot denne uregelmessige opplevinga, men då må eg skuffe deg. Hendinga går nemleg inn i boka som ein spanande og nærvepirrande nær-presient-oppleving. Men såg eg han? Dessverre ikkje.
New Moon (2)
Etter å ha lest over min lille anmeldelse fra i går, så ser jeg at jeg var en smule streng med vampyrene. Sant nok så kom klisjeene som perler på en snor mellom Bella og Edward – noe som alene er god nok grunn til å rive seg i håret.
I tillegg er de så betatt av hverandre at man sitter i kinosalen og kjenner på noe i halsen. Du tror kanskje det er spy som presser seg opp fra magesekken som vrenger seg i det Edward sier “Bella you give me everything just by breathing”, men det er det ikke. Det er en sånn klump man får når man kjenner et savn.
Jeg vil ha det de har!
Det er da jeg skjønner hvorfor så mange jenter, og spesielt fjortiser, liker disse bøkene og filmene. Det er da jeg aner en smule hvorfor åpningshelgen knuste The Dark Knight. Kanskje det er noe mer enn bare brød og sirkus. Kanskje det er en lengsel inni oss alle om å dele livet vårt med den ene spesielle signifikante?
Ubeslutsomme meg
Vel, da har jeg signert angreskjemaet og returnert leiligheten til avsender.
Det har seg slik at jeg i slutten av sommerferien kjøpte meg en leilighet. Eller kjøpte og kjøpte fru Blom. Jeg signerte i allefall på et kjøpstilbud fra en megler der jeg skrev at jeg ønsket en innflyttingsklar leilighet. Det betyr i praksis at leiligheten var kjøpt når selgeren mottok mine krav fra megleren – de ble både mottatt og godtatt.
Når jeg tenker meg om så burde jeg ant ugler i mosen da selgeren ikke kontaktet meg før to og en halv måned etter dette og informerte om at leiligheten var byggeklar selv om megleren var konkurs. “No worries” sa han, “Jeg kaller deg inn til kontraktsmøte når ting er klart”.
Tomta ble sprengt ut uka etter, men det skulle gå enda én måned før jeg ble kalt inn til kontraktsmøte. Siden den kontrakten var like full av hull som en sveitserost så har jeg egentlig bare sittet og tettet de hullene frem til nå over fem måneder etter at jeg først meldte min interesse – uten å signere. Selgeren har tydeligvis begynt å svette litt, for han har forsøkt å kontakte meg både på e-post, sms og mobil opp til flere ganger den siste uken nå.
Sagaen endte med at jeg skrev en e-post der jeg poengterte de groveste feilene jeg hadde kommet over og ba om å få trekke meg fra prosjektet. Dette ble godtatt innen timen, og nå sitter jeg her uten kåk. Men seriøst – hvem støper grunnplaten uten å legge i armering?
New Moon
Vampyrer er trøtte og kjedelige og fulle av klisjeer. Manisk depressive er de også. Selv om de er raske til fots så er de så ufattelig treige, i alle fall familien Cullen der alt går i snegletempo. Det ble så vått og klissete etterhvert at jeg vurderte å gli ut av kinosalen.
Men så kom lyspunktet. Varulvene rocka kvelden. De er noen kjekke, hyggelige, morsomme og pratsomme fargeklatter. Det var litt mer tak i de – litt mer action.
Victoria var muligens den som reddet kvelden for vampyrene sin del. Man kan bare si en ting om en slik flott rødhåret dame med krutt i, Voff!! Selv om de bytter ut skuespilleren som spiller henne i treer’n, så gleder jeg meg til å se mer av hennes karakter der. Ja, for når jeg har lidd mej gjennom de to første så må jeg nesten se avsluttningen også.
Neeeei.. Det er jo fire bøker jo!!
En herlig telefonsamtale
Tenk deg at du sitter trøtt og sliten på slutten av arbeidsdagen og bare venter på at klokken skal tikke forbi det magiske punktet.
Tenk deg at magen din rumler så høyt at dine medarbeidere brått ser ut som noen spørsmålstegn og prøver å lokalisere lydens opprinnelse.
Tenk deg at innholdet i kjøleskapet hjemme er selveste definisjonen på vakuum.
Tenk deg at mamma og pappa ringer på mobilen og inviterer til middag når arbeidsdagen er over
Glede!
Guttekveld
Mandag er dagen da guttaboys samles til felles kveldsmiddag og en samtale rundt Bibelen. Denne ordningen har raskt gjort mandagen til et av de seriøse høydepunktene i uken, og jeg gleder meg virkelig til hver gang – dagen i dag var intet unntak.
Det var Keiko (Anders Egil) sin tur til å by opp til dans i kveld, men vi måtte trå til vi andre i gruppa også. Keiko var på truckkurs og ble ikke ferdig før bibelgruppa skulle begynne, så Svend og meg låste oss inn i leiligheten i Skarbøvika og kunne servere livretten hans da han kom hjem fra truckkurset – Lasagne. Hyggelige naboen til Anders Egil måtte forresten låne bort ostehøvelen sin da vi ikke fant dette på stående fot i Anders Egils leilighet. Julegavetips anyone?!?
Etterhvert var alle i bibelgruppa på plass, og gildet kunne begynne. Da maten var fortært startet vi den vanlige runden vår. Vi leser fra andaktsboken Møt Bibelen Hver Dag av Philip Yancey og Brenda Quinn, og samtaler rundt utfordringen som står i slutten av dagenes andakt. Dette er en meget god andaktsbok som hver dag tar for seg en overkommelig lang bibeltekst og gir en liten analyse og noen tanker før den avslutter med en utfordring. Jeg vil på det varmeste anbefale denne som utgangspunkt til alle som holder bibelgrupper uten å nøle.
I kveld dreide det seg om hvilke dagligdagse ting som tar fokuset bort fra ditt liv sammen med Gud. Så nå spør jeg: Har du personlige svakheter som kan gjøre det vanskelig for deg å tjene Kristus?
Snøvmann
Eg lovde å lage ein snøvmann i går kveld, så etter litt hardt og nøysamt arbeid er han endelig ferdig!
